Christoph Schmitz

Gårsdagens NONA debattmøte om nettdebatt (live her) var et steg i viktig retning. På de siste møtene om temaet jeg har vært på har diskusjonen dreid seg om det er, viktig og bra eller om det bare er tøv og vås eller inkluderende versus ekskluderende. Da er det forfriskende å vite at vi er noen som er mer interessert i å se mer på hvordan vi kan få debatten enda bedre.

Debatten inneholder mange nyanser og innfallsvinkler. Jeg håper på å kunne dekke noe av dette framover men må begrense en del av dem denne gang.

Det som er helt klart er at de forskjellige nettstedene er i forskjellige stadier i å gro nettdebatten. Journalisten eller ABC Nyheter er et helt annet sted enn for eksempel Sandefjords Blad når det kommer til å dyrke nettdebatten. Og det er viktig å huske. For mens det handler om å nettop dyrke den gode debatten hos noen handler det mer om å ha ryggen fri for PFU og bli trygg på seg selv og nettdebatten andre steder. Det igjen krever helt forskjellige tilnærminger og fokus.

For å kunne stå best mulig rustet til å håndtere nettdebatt trenger man en verktøykasse. Underskog spiller på dette helt fantastisk og kaller moderatorene sine for gartnere. I liket med vaktmestere må gartnere ha verktøy i verktøykassa si for å kunne løse de utfordringene som måtte oppstå. Disse verktøyene må vi dele med hverandre og fortelle om, for man kan ikke løse alt med slegge eller spade.

Ett av disse er et verktøyet jeg presenterte kort i går, og som handler om hvordan man skal få bort de kommentarene og innholdet som setter eieren av systemet i en knipe fortest mulig. Anders Brenna skrev i en kommentar på CIL ”Hvorfor er det så viktig å slette?”. Jeg er overbevist om at slike verktøy er viktig for veldig mange systemeiere slik at de skal kunne føle seg trygge. Et slags sikkerhetsnett. Samtidig viser forskning helt klart at å fjerne uønsket innhold systematisk trekker ned mengden uønsket innhold publisert. Også mener jeg at man ikke skal slette mer enn det som bryter med reglene og som helt klart ikke skal være der! Men det er bare ETT av verktøyene man skal kunne bruke.

Ett annet verktøy og en sentral del av debatten i går handlet om man skal kunne være anonym i nettdebatter eller om det å kreve at folk skal skrive med fult navn er ett effektivt virkemiddel for å heve debatten. Her er det også to store forskjeller som er verdt å merke seg; nemlig hvem man er anonym for. En ting er at de som eier debattsystemet skal kunne vite hvem du er men ikke de andre leserne, en annen er at er fullstendig anonym og umulig å spore. Det som overrasket meg mest var ABC Nyheter som kunne fortelle at å tvinge leserne til å stå fram med fult navn ikke har noen effekt på de brukerne man helst ønsker å stagge. De har ingen ting å tape på å stå fram med fult navn og gir fullstendig blaffen i det.

Med det drister jeg meg til å påstå at å kreve fult navn setter kun en hindring på å få godt innhold fra de som ikke ønsker å stå fram med fult navn og er dermed et tap for nettdebatten framfor å hindre obskøne og lovstridige innlegg. I det daglige går vi jo rundt og husker sitater uten å huske hvem som har sagt det, og ofte blir det sagt andre viktige ting uten at vi kan huske hvem som har sagt det. Jeg personlig mener også at det er helt uvesentlig hvem som sier de gode tingene, så lenge de gode tingene blir sagt. Så betyr det jo også hva de viktige personene sier noe, men om det er Fotballelsker442 eller Ole Olsen som mener noe uvesentlig så lenge det ett av de navnene sier har en verdi. Det er også i følge Terje Rasmussen ett av grunnprinsippene i det tidlige internett (sagt under debatten på smuget dagen før). Jeg sa også i et flammende øyeblikk at det er umulig for meg (for eksempel) å kunne mene noe kontroversielt med fullt navn i lokalavisen. Eller på nettet. Å være kontroversiell har en for stor kostnad i dagens samfunn. Med en slik kostnad blir nettdebattene hvor man må stå fram med fult navn derfor ofte etter min mening platte, kjedelige og uten at noen egentlig mener noe. I forhold til anonymitet i debatter er det også noe helt spesielt hvis jobben man har er å mene noe. Da blir det helt andre regler.

Så skal det være sagt, at man skal stå for det man mener, og jeg ser helt klart argumentet at det oppfattes som feigt å gjemme seg bak et nick. Av egen erfaring kan jeg si at de gangene jeg har vært enig i det utsagnet har det vært når noen har gått til ufine angrep og sagt ting ansikt til ansikt. Og der tror jeg det er en stor forskjell. For en ting er å si noe på torget, til hele byen, noe annet er å kunne stå for noe ansikt til ansikt med den du sier noe om. De tingene tror jeg uansett man skal ta på en annen måte enn å kreve fult navn.

Ellers nevnte Anders Brenna å sette inn ”delay” på ”kranglete” meldinger som ett verktøy. Eller bare gjemme dem bort. Så trekke fram innholdet fra de du vet er en god leverandør av meningsinnhold. TU.no og Budstikka kjører begge IntenseDebate og jeg var ikke klar over de fellesfunksjonene som gjorde at man kunne ta med seg sitt gode navn og rykte fra ett sted til ett annet. Jeg liker tanken meget godt og tror det kan være med på å fostre god debatt.

Øgrim og journalisten.no sine verktøy bestod av at man krever mobil registrering av brukeren for å kjenne identiteten til brukeren, samtidig som at brukeren får en profil hvor man kan følge brukeren og kommentarene over tid som vanlig leser. Helge kom også innpå dette med Off Topic som ofte for stå selv om det kanskje ikke burde det, rett og slett fordi det ofte er morsom lesning. Jeg er litt splittet i hvor streng man skal være med off topic og vet at man har forskjellige erfaringer over alt, men mitt inntrykk er at de som er strenge på dette med off topic ofte har en ryddigere debatt. Helt til slutt nevnte han også at de fikk størst uttelling når de la opp til debatt, og det mener jeg er utrolig viktig. Hvis man skriver en artikkel om en andre generasjons innvandrer som skriver en barnebok for sitt tredjegenerasjons innvandrer barn på sitt språk uten å sette noe tema for debatten er det jo ganske åpenbart hva brukerne selv kommer til å diskutere.

Et annet verktøy er det som er det helt åpenbare og det viktigste etter min mening, at man som eier av et system eller debatt er med på debatten og synlig der. Det var også noe som ble nevnt av flere og som Geir Arne Bore i DT.no kommenterte i CIL underveis.

Even Westvang fra Bengler og Origo hadde et viktig poeng når han spurte om det var Debatt man egentlig ville ha. Og det tror jeg det er veldig mange som kanskje ikke har tenkt så veldig nøye over og har en klar strategi på. Hva er det man egentlig vil ha?

Virrvarr skrev i en CIL kommentar: ”Jeg synes det er litt stress at nettdebatt = kommentarfeltet under avisartiklene” og det er jeg hjertens enig i. Som jeg sa under debatten: Hvis man ser ting litt fra et stort perspektiv, er avisenes rolle i nettdebatten totalt uten betydning. Den største delen av debatten skjer nemlig ikke på nettavisene og derfor er det viktig for nettavisene å forstå under hvilke regler nettdebatt fungerer. Man kan ganske enkelt ikke komme og si at ”nei nå bestemmer vi at det skal være sånn og sånn, det er reglene”. Da går folk bare og diskuterer et annet sted. Så er det selvfølgelig en kommentar om et tema i farger malt med svart og hvit.

Alt i alt syns jeg det var et steg i riktig retning og jeg håper flere kan får være med på dele sine erfaringer slik at vi får et godt sett med verktøy. Det hadde vært spennende å sette opp en Wiki med forskjellige teknikker som man hadde erfaringer med slik at man fikk satt alle disse verktøyene i system.